Fagplan Akuttmedisinsk eldreomsorg

I 2016 ble resultatene av den første norske undersøkelsen av kompetanse blant ansatte på sykehjem og i hjemmesykepleien publisert. Resultatene viste store mangler i kompetanse på flere viktige områder, for eksempel det å kunne gjenkjenne sykdomsforverring og å kunne håndtere nye prosedyrer (Bing-Jonsson, et.al, 2016). Disse områdene er vesentlige fordi noen av de hyppigste årsaker til innleggelser til sykehus fra sykehjem er symptomer fra luftveiene og hjertekarsystemet – symptomer som kan være livstruende hvis de ikke blir oppdaget og reagert på i tide.

En del av forklaringen på behovet for å styrke kompetansen er at pasientene generelt er både dårligere og har flere sykdommer enn før, samt at de bruker flere legemidler enn tidligere. I tillegg blir andelen av eldre i befolkningen gradvis større, og med stigende alder øker risikoen for en rekke kroniske sykdommer samt kognitive problemer. Dette har medført et økende behov for helse- og omsorgstjenester, noe Samhandlingsreformen 2012 forsøker å avhjelpe. Men reformen har også medført tidligere utskrivelse av pasienter fra sykehus og samlet sett har alle disse faktorene resultert i et høyere kompetansekrav til de ansatte i eldreomsorgen. Regjeringens plan «Kompetanseløftet 2025», vektlegger satsing for styrking av kompetanse og fagutvikling i denne del av helsetjenesten slik at kvaliteten på tjenesten er i tråd med behovene i samfunnet.

Etterutdanningen er rettet mot fagutdannet helsepersonell som jobber med sårbare gamle, for eksempel ved sykehjem, hjemmesykepleien, omsorgsbolig, legevakt og sykehus.

Etterutdanningen har ingen opptakskrav og fører ikke fram til formell eksamen eller kompetanse i form av studiepoeng.

Formålet med etterutdanningen er å øke kompetansen til fagpersonell i møtet med alvorlig og akutt syke gamle. Fokus vil ligge på faglige observasjoner, vurderinger og sykepleietiltak, fordi det å kunne gjenkjenne tegn til sykdomsforverring og få satt i verk tiltak på et tidlig tidspunkt er viktig for å forhindre at pasienten blir kritisk dårlig og unngår unødige plager. Emnet skal gi innsikt i kliniske og etiske utfordringer ved behandling av eldre pasienter.

Oppbygning

Etterutdannelsen består av to deler på til sammen seks dager. Den første delen består av tre dager. Del 1 gjennomføres digitalt med møter i Zoom og gjennom undervisningsfilmer og tekst i læringsplattformen Canvas. Den andre delen består også av tre dager og inneholder klasseromsundervisning, fysisk prosedyretrening og simulering av pasienthistorier. Ved åpne etterutdanninger vil disse dagene være i Verdighetsenteret sine lokaler i Bergen. Alternativt ved eksterne oppdrag vil del 2 gjennomføres i oppdragsgivers lokaler.

Undervisningsformer

Undervisningen vil bli gitt i form av forelesninger, gruppearbeid, demonstrasjoner, film og praktiske øvelser. Vi bruker også simulering som pedagogisk metode, hvor vi øver på reelle situasjoner fra praksis for å lære gjennom å gjøre erfaringer i trygge omgivelser.

• Den geriatriske pasienten og atypisk presentasjon av akutt sykdom hos eldre
• • Forhåndssamtaler
  • ABCDE og kommunikasjon
    • NEWS2
    • ISBAR
  • Fall og skader
  • Antibiotikabehandling og anafylaksi
    • Intravenøs antibiotikabehandling: Håndtering, utblandingsmetoder og forsiktighetsregler
  • Infeksjoner og sepsis
  • Respirasjons- og sirkulasjonssvikt
    • Respirasjonssvikt og kronisk obstruktiv lungesykdom (KOLS)
    • Akutt koronarsykdom, atrieflimmer, hjertesvikt og lungeødem
  • Væskebalanse
    • Dehydrering ved akutt sykdom hos eldre
  • HLR-status og etikk
  • Delirium
  • Diabetes
    • Medikamentell behandling av type 1 og 2 diabetes
    • Hypo- og hyperglykemi
  • Nyresvikt
    • Akutt og kronisk
  • Smerter og smertebehandling
    • Smertetyper
    • Kartlegging og vurdering av smerter
    • Smertebehandling, medikamentell og ikke-medikamentell
  • Hjerneslag
  • Ivaretaking av hjelperen
  • Mistenker du? Vold. Rus. Selvmord.

Deltakerne skal for hver tilstand ha kunnskap om symptomer, observasjoner, diagnostisering, behandling, herunder tiltak med begrunnelse og symptomlindring.

Teoretisk gjennomgang, praktisk prosedyretrening og scenariotrening av:

• Nevrologisk undersøkelse: Kunne utføre en basal nevrologisk undersøkelse.
• Basal hjerte- lungeredning
• Klinisk obervasjonskompetanse
  • Måling av puls og respirasjonsfrekvens
  • Saturasjonsmåler og blodtrykksmåler: Korrekt bruk, unngå feilmålinger.
  • Lungestetoskopi: Kunne gjenkjenne de mest vanlige fremmedlydene og utføre en systematisk lungestetoskopi.
• Perifere venekanyler: Innlegging, observasjoner, stell og seponering.
• Permanent urinkateter: Innlegging, observasjoner, stell og seponering
• «Closed loop» kommunikasjon
• Praktisk bruk av ABCDE, NEWS og ISBAR gjennom simulering

Ved eksterne oppdrag kan valg av prosedyrer variere basert på behov fra målgruppen.

Fokuset ved prosedyrene PVK og permanentkateter er hovedsakelig hygieniske prinsipper, for å forebygge infeksjoner. Vi presiserer at fullført etterutdanning ikke medfører sertifisering i de ulike prosedyrene. Ansvaret for faglig forsvarlighet ligger hos den enkeltes arbeidsgiver.

Etterutdanningen er godkjent:

• • Som meritterende timer til klinisk spesialist i sykepleie hos NSF
  • For klinisk fagstige i Fagforbundet og Delta