eldre dame ser forvirret ut

Delirium hos eldre blir ofte mistolket

Delirium en alvorlig akuttmedisinsk tilstand som dessverre ofte overses hos eldre. En spesiell opplevelse på jobb i akuttmottaket, der en eldre utagerende kvinne ble mistolket som demenssyk – gjorde meg oppmerksom på den manglende kunnskapen om denne tilstanden.

Publisert 12. mar. 2024 Tekst: Aina Kolle, intensivsykepleier og leder avd Helse og omsorg Foto: Ingerid Jordal

Hvert år markeres verdens deliriumdag for å øke bevisstheten og forståelsen om delirium.
En historie fra min jobbhverdag ved akuttmottaket for noen år siden, kan illustrere misforståelser som gjerne oppstår ved manglende kunnskap om hva delirium er og hvordan det kan oppstå:


En eldre kvinne skriker og roper i akuttmottak mens hun venter på en portør som skal kjøre henne fra mottaket til ortopedisk avdeling. Hun overføres fra et lokalsykehus til regionsykehus for oppfølging, grunnet komplikasjoner etter en hofteoperasjon. Ambulansesjåføren henvender seg til meg, som er koordinator i akuttmottak;  

«Herlighet for en tur vi har hatt, hun har spyttet og slått, rett og slett klin dement».  

Jeg går bort til sengen til den nyopererte, demenssyke pasienten. Til min store forskrekkelse gjenkjenner jeg henne. Til vanlig en klar, selvhjulpen og hyggelig eldre dame. Hva har skjedd?

Delirium

Denne damen hadde delirium. Nær 50 prosent av pasienter med hoftebrudd utvikler denne tilstanden (1).

Delirium er en forstyrrelse i hjernens funksjon som kjennetegnes ved svekket bevissthet og kognitiv svikt. Tilstanden kan utvikle seg raskt og kan fluktuere over tid. Det betyr at hallusinasjoner, vrangforestillinger, angst og agitasjon, men også apati og tiltaksløshet kan veksle med vanlig, uforstyrret atferd og våkenhet (2) . 

Å beskrive pasienten som «klin dement» er ikke greit, men antagelsen om at hun var demenssyk er forståelig. Å skille kognitiv svikt grunnet demenssjukdom, og kognitiv svikt grunnet delirium er ikke lett. En forutsetning for å kunne gjøre dette er å ha kjennskap til pasientens habituelle tilstand, noe min kollega i ambulansen ikke hadde.

Delirium skiller seg fra demens ved at de kognitive endringene er akutte, de oppstår i løpet av timer eller dager utløst av en påkjenning. Demens derimot utvikles gradvis over måneder og år.   

Årsak og forekomst 

Flere faktorer kan ha påvirket den eldre kvinnens utvikling av delirium. Det kan være hofteoperasjonen, bruk av smertestillende opioider eller overføringen fra ett sykehus til et annet. Men dessverre er delirium en alvorlig akuttmedisinsk tilstand som ofte overses hos eldre (1).

Utløsende årsaker kan blant annet være dehydrering, smerter, infeksjon eller elektrolyttforstyrrelser. Jo skrøpelig personen er, des mindre påkjenning skal til for at vedkommende utvikler delirium. Vi kan derfor anta at andelen personer med delirium er stor blant brukerne av kommunale helse og omsorgstjenester. Høy alder og demenssykdom er risikofaktorer (2), så forekomsten er trolig spesielt utbredt på sykehjem.

Skretteberg et al. (3) gjennomførte i 2021 en prospektiv studie ved tre norske sykehjem. Her kom det frem at hele 60 prosent av sykehjemsbeboerne som fikk en akutt somatisk sykdomsepisode, utviklet delirium. Funnene underbygger antagelsen om at prevalensen er stor blant skrøpelige eldre.  

undervisning

Kunnskap og kompetanse  

Helsepersonell i alle deler av helsetjenesten, både i primær- og spesialisthelsetjenesten, spiller en sentral rolle når det gjelder både forebygging og tidlig identifisering av delirium. Her anbefaler Helsedirektoratet (2) kartleggingsverktøyene Confusion Assessment Method (CAM) og 4AT. Skjemaene har høy sensitivitet for å fange opp delirium, men lav spesifisitet for å skille delirium fra demens (4). Når forekomsten av demenssykdom i sykehjem er estimert til å være over 80 prosent (5) er det en utfordring at helsepersonell ikke har tilgang på validerte kartleggingsverktøy for å kunne identifisere delirium hos denne pasientgruppen. Det krever at helsepersonell i eldreomsorgen har kjennskap til pasientens habituelle tilstand, samt har solid kompetanse om delirium for å kunne forebygge, identifisere tidlige tegn og iverksette tiltak. Empatisk realitetsorientering, tilrettelegging av et rolig miljø rundt pasienten, med få personer involvert, systematisk involvering av pårørende, tilrettelegging for eventuelle sansesvikt ved bruk av briller og høreapparat hvis nødvendig, samt korrigering av fysiologiske avvik, kan være effektive tiltak (6).    

Den eldre kvinnen i akuttmottaket hadde en helt annen situasjonsbeskrivelse fra ambulanseturen. Hun trodde personellet i ambulansen forsøkte å styrte helikopteret de befant seg i. Denne vrangforestillingen førte til at hun uttrykte sin frykt ved å utagere, spytte og slå.

Denne typen hyperaktivt delirium, preget av intens uro, rastløshet og aggresjon, påvirker omtrent 30-35 prosent av pasienter med delirium. I motsetning til den hypoaktive typen er det lettere å oppdage og identifisere tilstanden når pasienten viser utagerende atferd. Den hypoaktive formen, som rammer rundt 20-25 prosent av pasientene, krever imidlertid økt oppmerksomhet fra helsepersonell for å bli identifisert, da pasienten ofte fremstår døsig og apatisk. Noen pasienter opplever skiftninger mellom hypo- og hyperaktivt delirium, og tilstanden kan variere i løpet av et døgn. Det kan forekomme perioder der pasienten viser adekvat atferd, etterfulgt av perioder der symptomer på delirium manifesterer seg (7). 

En skremmende opplevelse 

For både kvinnen og hennes pårørende, som ankom sykehuset kort tid etter ambulansen, var opplevelsen skremmende. Ingen av dem var klar over at delirium er en komplikasjon som kan oppstå etter en stressende hendelse, som for eksempel en hofteoperasjon. Dette understreker viktigheten av å gi grundig informasjon både til pasienter og deres pårørende. Heldigvis gikk tilstanden for denne kvinnen over i løpet av to dager. Studien som Skretteberg et al. (2021) gjennomførte viser at tilstanden vedvarte i mer enn en uke hos omtrent halvpartene av sykehjemsbeboerne. For enkelte pasienter kan tilstanden vedvare i flere måneder selv etter at den underliggende årsaken er behandlet, noe som resulterer i redusert funksjonsnivå og kognitiv svekkelse, samtidig som risikoen for dødelighet øker (1). 

Delirium i våre etterutdanninger

Delirium hos eldre blir ofte mistolket, noe som skjedde med kvinnen i akuttmottak. Kompetanse og bevissthet om tilstanden er essensielt for at helsepersonell skal kunne forebygge, identifisere og behandle delirium.

Verdighetsenteret formidler kunnskap om delirium til helsepersonell i etterutdanningene Palliativ -og Akuttmedisinsk eldreomsorg. Det er også mulig å få skreddersydde fagdager med delirium som tema.  

Referanser