Edla slo an tonen på Verdighetskonferansen
Som leder Jan Davidsen fra Pensjonistforbundet så fint påpekte: eldre er en enorm ressurs som må inkluderes bedre. Og 102-årige deltaker Edla fra Sørøya, beviste nettopp dette da hun ledet an i allsangen "La oss leve – for hverandre".
Omstilling må til for å møte fremtidens utfordringer med rekruttering og bemanning i pleie- og omsorgstjenestene.
Tema for årets Verdighetskonferanse var sterkt knyttet opp mot Helsepersonellkommisjonens ferske rapport – som sier mye om at bemanningssituasjonen innen pleie- og omsorg er svært krevende. En av de åpenbare løsningene er å nytte den kompetansen vi allerede har i tjenestene best mulig, og oppgavedeling er derfor helt sentralt. Samtidig som helsefagarbeidere, ergoterapeuter og aktivitører bør løftes og satses mer på i tiden som kommer.
Bruker vi fagfolkene rett?
I løpet av to dager i et nokså kaldt, men like fullt vakkert Tromsø, fikk vi sett litt på behovet for ulik kompetanse og oppgavedeling i norsk helse- og eldreomsorg.
– Bruker vi fagfolka våre rett, spurte Iren Luther, leder av yrkesseksjon helse og sosial i Fagforbundet, i sin innledning.
Og har vi den rette kompetansen ute i tjenesten? Tiden er overmoden. Nå må vi ruste oss for omstilling – så vi ikke går tom for folk, påpekte hun.
Styreleder for Verdighetsenteret, Anne-Grete Strøm-Erichsen takket Fagforbundet for det flotte samarbeidet vi har.
– Det skjer noe i de levende møtene mellom mennesker og miljøer. Og i likhet med Fagforbundet så er Verdighetsenteret opptatt av tverrfaglighet og samhandling. Og vi har sterkt fokus på behovet for kompetanse i alle ledd, sa Strøm-Erichsen.
Ola Bremnes slo an tonen på gitar da Edla stemte i med sin favorittsang "La oss leve for hverandre".
Den blinde optimisten
Etter velkomsthilsener fikk vi et lite innblikk i hvem det er vi jobber for i eldreomsorgen. Nydelig fremført av konferansier Sverre Chr. Wilhelmsen og danser/koreograf Liv Hanne Haugen fra Tromsø.
Med bilder og tekst fikk vi lære blant annet Edla på 102 fra Sørøya bedre å kjenne. Hun hadde selv flydd alene til Tromsø – for å delta og høre sin fortelling med oss andre.
En sterk nordnorsk livshistorie om en ukuelig optimist – som til tross for å miste et barn og bli blind bare 19 år gammel – fortsatte å tro på seg selv og levde videre med mann og to nye barn som etter hvert kom til.
– Jeg er glad i mennesker, fortalte hun etterpå og skrytte av sine barn og særlig hennes barnebarn, som flyttet hjem fra storbyen for å være tettere på sin bestemor. Dette sier oss veldig mye om kraften i relasjonen mellom generasjonene.
Edla ønsket å synge sin favorittsang, og fikk akkompagnement av selveste Ola Bremnes da hun ledet hele salen i allsang. God stemning og et godt eksempel på at selv 100-åringer kan lære oss mye om hva som er viktig her i livet. «La oss leve for hverandre» synger hun hver eneste dag!
Lov og etikk i samhandling
Hvem gjør hva, hva er mulig eller lovlig og etisk forsvarlig – i for eksempel grenseoppgangen mellom profesjonelt arbeid og frivillig innsats? Dette var et av spørsmålene som advokat i Øygarden kommune Dag-Heine Bjørndal reflekterte over i sitt innlegg.
– Vi får stadig henvendelser fra helseinstitusjoner om hva de frivillige kan og ikke kan gjøre. Mitt viktigste råd er å sammen tenke gjennom og planlegge for hva som kan skje, for eks hvis en frivillig skal følge en eldre beboer ut på tur, sier han og påpeker at det er svært mange praktiske gjøremål en frivillig kan gjøre – som ikke er helsehjelp.
Paneldebatt: – Nå må vi ruste oss for omstilling, sa Iren Luther fra Fagforbundet i sitt innlegg.
Sammen om fremtidens helseomsorg
Behov for omstilling ble gjentatt av flere og vi fikk høre om nye måter å organisere eldreomsorg på, blant annet gjennom nye boformer for personer med demens.
Dronning Ingrids hage i Oslo er et helt nytt bofellesskap, der målet er å skape et mer normalt og friere dagligliv for beboere med demens i trygge omgivelser. Institusjonssjef Katrine Selnes sier de har en «bo-hjemme-livet-ut» og «non-bed-policy». Beboerne er mye ute i aktivitet, og har kviknet til, forteller hun. Samtidig har nye relasjoner oppstått, og beboerne er involvert hele veien. De har også ansatt egen trivselskoordinator – og opplever et renn av mennesker som vil bli frivillig på senteret.
Oppgavedeling i praksis
Mads Gilbert gav oss et spennende innblikk i sin akuttmedisinske hverdag – som han mener er oppgavedeling i praksis.
Når krisen oppstår, må alle mann til pumpene. Men poenget er at vi har trent/gått sammen om planene med god veiledning hele veien. Gir du respekt får du tillit.
Nøkkelen mener Gilbert, er nok ressurser, gode planer og god lederstøtte.
Kommunenes Sentralforbund (KS) sitt TØRN-prosjekt, «Sammen for fremtidens helse- og omsorg», er et annet eksempel på nye måter å organisere helsetjenester på.
TØRN er en del av «Leve hele livet»-reformen, som særlig ser på hvordan en kan øke helstidsandelen i helsesektoren – samt hvordan den formelle helsefaglige kompetansen kan økes.
– 97 kommuner er med per nå, fortalte seniorrådgiver i KS, Berit Sund.
Hun påpeker at det i starten kan være litt krevende, men med tålmodighet vil det gå seg til, mener hun.
– Rett kompetanse på rett plass er målet. Dette handler om at de som tar på seg nye oppgaver, må ha nok kunnskap til å takle dem.
Rådgiver ved Verdighetsenteret, Susanne Solvi Fagerbakke ledet en samtale rundt etikk og juridiske perspektiver på samhandlingen med frivillige innen eldreomsorgen.
Sammen med kommuneadvokat Dag-Heine Bjørndal og forsker Lillian Lillemoen fra Senter for medisinsk etikk (UiO) – tok de for seg noen eksempler på hvordan frivillige og helsepersonell kan utfylle hverandre. Både etikken og jussen er til for å beskytte og ivareta de eldre, men Dag-Heine Bjørndal understreker at jussen er ikke regulert med tanke på samhandling med frivilligheten.
– Der jussen ikke strekker til kan etikken styrke oss i å gjenkjenne et etisk problem i en ellers travel hverdag – og kan dermed støtte oss i å ta gode avgjørelser. Det er avgjørende å sette av nok tid til å trene på etisk refleksjon, sa Lillian Lillemoen.
– Vi har hatt to innholdsrike dager som har gitt oss påfyll, nye tanker og ideer om hvordan vi sammen kan bygge et mer aldersvennlig samfunn, oppsummerer daglig leder ved Verdighetsenteret Silje B. Eikemo.
– Ikke minst har vi møtt mange nye mennesker – som har delt av sin erfaring og kompetanse som gjør at vi får ny giv og tro på fremtiden. Samhandling med andre som jobber mot det samme målet, nemlig en verdig alderdom for alle, er det vi verdsetter aller høyest. Sammen skaper vi de gode løsningene, sier Silje.
Og selv om det var nokså kjølig ute disse dagene i Tromsø – kjente vi på en god hjertevarme inne sammen med både musikere, innledere og alle de rundt 150 deltakerne på Verdighetskonferansen 2023.