en foreleser på konferansen Frivillighet og aktivitet i eldreomsorg

– Frivilligheten vil løfte fremtidens eldreomsorg

Konferansen Frivillighet og aktivitet i eldreomsorg 2024 har handlet om å se muligheter og ikke begrensninger. – Vi må tørre å prøve, sa statssekretæren.

Publisert 15. nov. 2024 Tekst: Hilde Kleppestø Foto: Heidi Henriksen

Statssekretær Ellen Rønning-Arnesen har stor tro på at frivillig innsats vil løfte fremtidens eldreomsorg, og at suksessfaktorene er god forankring og en frivillighet satt i system.

Konferansesalen i Oslo var fylt opp med nærmere 140 engasjerte frivillighetskoordinatorer og andre som jobber med å organisere frivillige, samt ansatte og ledere i omsorgssektoren, frivilligsentraler og frivillige organisasjoner fra hele landet, med særlig interesse for samspillet mellom frivilligheten og den offentlige helsesektoren.

– Dere skaper et inkluderende samfunn, og det er så fint å være her blant så mange som har lyst å gjøre hverdagen bedre for mennesker rundt seg. Jeg er imponert over alt det flotte arbeidet som frivilligheten bidrar med rundt om i hele landet, sa statssekretær Ellen Rønning-Arnesen i sin åpningstale.
Hun kom også inn på Perspektivmeldingen, som sier at vi i 2060 vil mangle 180.000 helseansatte i omsorgsyrkene.

– Dette er et bilde på hvordan situasjonen vil bli dersom vi ikke gjør noe, men vi gjør jo mye, sa hun og viste til mange eksempler fra praksisfeltet på årets konferanseprogram – der den frivillige innsatsen bidrar med noe verdifullt i tillegg til det som helseansatte gjør.

– Flerbrukshus, samlesingsgrupper, demenskor, bydelskafeer og innsats for andre som skolefag, er bare noen av de mange flotte tilbudene frivillige er en del av, som gir økt livskvalitet og mestring for så mange.

en voksen dame står på talerstolen på en konferanse om frivillighet

Gode rammeverk

Styreleder for Verdighetsenteret, Anne-Grete Strøm-Erichsen er enig, og understreker betydningen av tillit mellom helsepersonell og de frivillige, samt gode rammeverk.

– Vi må ikke være så redde for alt som kan gå galt. Våger vi ikke å prøve, får man ikke til noen ting. Alle frivillige bidrag er så viktige for å skape god livskvalitet i eldreomsorgen, sa hun.

Dette ble også gjentatt av advokat Dag-Heine Bjørndal, i samtalen om rettslige rammer for samarbeid mellom helse- og omsorgstjenesten og frivillig sektor.

– Veien blir til mens vi går, og vi må evaluere, lære og korrigere mens vi går sammen på denne veien, sier han. Bjørndal underviser ofte på Verdighetsenterets etterutdanning Frivillighet i eldreomsorg, og har mange års erfaring på dette området.

mange deltakere på konferansen om frivillighet smiler mens de lytter

Økende ensomhet

Leder for avdeling Frivillighet og kultur ved Verdighetsenteret, Marion Rodgers Løseth var begeistret for engasjementet i salen – samtidig som hun oppfordret alle til å rigge seg godt for fremtidens eldreomsorg.

– En av utfordringene i praksisfeltet, er økende ensomhet blant eldre. Derfor er det så viktig at vi jobber målrettet for å skape gode møteplasser. Sammen må vi skape de gode rommene for frivillighet i helsesektoren – slik at vi får et samfunn der alle føler seg inkludert, verdsatt og ivaretatt.

Frivillighet som språktrening

To som virkelig viste oss hvordan frivillig innsats både skaper trivsel for mange eldre, og samtidig lager nye spillerom for den frivillige selv, var Pelle Fivel-Størkersen og Atoosa Abedi.

Atoosa fikk en tøff start da hun kom til Norge. Hun fant seg ikke jobb og var fortvilet over å ikke ha noe å gjøre. Alt endret seg etter at Chat GPT foreslo for henne å bli frivillig. Hun tok kontakt med Vinderenhjemmet i Oslo, der de ansatte spurte om hun kunne spille brettspill med beboerne.

– Jeg er så takknemlig for de flotte frivillighetskoordinatorene som lot meg komme inn på sykehjemmet. Her fikk jeg både språktrening og lærte å spille kinasjakk sammen med de gamle. (Atoosa Abedi)

Frivillighetens kraft

Pelle Fivel-Størkersen (30) mener frivilligheten reddet ham ut av angst og håpløshet, da han etter en alvorlig fallulykke i 2013, måtte kjempe seg tilbake til liv og bevegelse gjennom lang tids rehabilitering. Han lever i dag med sterk synshemming etter ulykken.
Dette hindret ham ikke i å bidra som frivillig i eldreomsorgen, som han mener har hjulpet ham mye etter ulykken.

– Det at jeg fikk komme inn som frivillig på en omsorgsbolig i Bærum og vise at jeg faktisk kan bidra med noe, ga meg tross mye motstand nytt mot til å stå på videre.

Pelle fikk etter hvert en deltidsstilling ved samme omsorgsbolig som han var frivillig. I dag jobber han 50 prosent i en spesialforretning som selger hansker og hatter, i tillegg til at han vikarierer litt ved omsorgsboligen. En sterk historie om frivillighetens kraft og rehabilitering gjennom frivillighet.

Ny pardans med løse lisser

Seniorforsker ved SESAM, Lars Ueland Kobro oppfordrer oss alle om å tenke nytt, slik at samarbeid på tvers av offentlige tjenester og frivilligheten blir en pardans der begge parter må tilpasse seg hverandre.

– Denne dansen er fullt mulig å beherske, men det krever at en forstår ulikhetene mellom offentlig og frivillig sektor - og en investering i at begge får kunnskap og kompetanse om hverandre. Skal frivilligheten klare å bli et supplement, må de bli enige om målet med dette samarbeidet. Her kan Frivilligsentralene spille en nøkkelrolle – som både er offentlig og frivillighet på samme tid. Limet i samfunnet er menneskene evne til å samarbeide, sa en engasjert Kobro.

en eldre dame prater til en stor forsamling

Teknologisk utenforskap

Vi fikk også en øyeåpner fra de eldre selv, da Anne-Britt Aspaas Wengen fra Teknologiambassadørene delte åpent om hvordan det faktisk er å bli gammel samtidig som den digitale verden skyller over oss.

– Mange eldre kjenner på et teknologisk utenforskap. Vi må sørge for at velferdsteknologien ikke bare blir for de få. Vi eldre må tas med i utviklingen. Det å kunne klare seg selv, har også med verdighet å gjøre. Samtidig må de eldre også være villige til å lære, sa Aspaas Wengen og viste til mange gode støtteverktøy, blant annet Seniornett som bidrar med opplæring, støtte og motivering.

Innsats for andre

Av mange fine aktiviteter som ble presentert på årets konferanse, var Karlsrud skole og Klepp kommune som har fått i stand samarbeid mellom skoler og helsetjenestene i kommunen. I Klepp samarbeider de med Innsats for andre-valgfaget som vi finner på mange ungdomsskoler.
– Nøkkelen er å ha gode forventningsavklaringer med både lærere og elever, sier Liv Øvregaard fra Klepp kommune.

tre lærere presenterer et prosjekt på konferansen

På Karlsrud har de etter inspirasjon fra “Innsats for andre” laget et opplegg med "Innsats for eldre" for mellomtrinnet 5.-7. trinn. Her er god kommunikasjon mellom skole og institusjon, samt at lærerne er med under besøkene på sykehjemmet viktige suksessfaktorer.

– Vi har jobba på for å få skape gode møter mellom skoleelever og eldre på sykehjem. «Innsats for andre» er blitt et populært fag, forteller lærerne Roger Borge og Martin W. Holthe fra Karlsrud skole i Oslo.

Generasjonskafeer og samlesing

Flerbrukshus på Nes eldresenter, som brukes av både ungdom og eldre er et annet godt tilbud som ble presentert. Her har de fått med over 120 frivillige som både driver og arrangerer de ulike aktivitetene. Resultatet er blitt et trivselssenter som er med å forebygge ensomhet og utenforskap.

Tone Anita Østrådt fra Diakonisenteret Stavanger, delte om deres samlesingsgrupper ved seniorsenter og sykehjem.

– Dette er en utrolig fin oppgave for frivillige, og disse gruppene skaper nye relasjoner og opplevelser for begge parter. Mange melder tilbake om veldig fine samtaler, forteller Tone.

to smilende damer på stand under konferansen

Kunst og kultur i eldreomsorg

Marit Stranden og Kari Anne V. Bjerkestrand fra Nasjonalt kompetansesenter for kultur, helse og omsorg, fikk virkelig liv i forsamlingen, da de demonstrerte hva litt bevegelse gjør for alles velvære og egenomsorg.

– De som får inn litt kultur og bevegelse i hverdagen, får bedre livskvalitet, sier Kari Anne som fikk alle med på armsving og hender som gnis mot hverandre – for å kjenne på hva energi, varme og bevegelse gjør med oss.

I Bergen har de også begynt med samlesingsgrupper og kunstverksted for personer med demens.

– En av damene med Alzheimer som er med og maler, forteller at dette tilbudet holder henne friskere. Vi prøver å skape kreative opplevelser sammen der kunsten er det sentrale, noe som er utrolig givende både for de frivillige og deltakerne som er med. For oss har det vært viktig å treffes på biblioteket eller på andre kulturarenaer, for at eldre eller sårbare ikke skal miste den opplevelsen, sier Hanne Jones som driver dette kulturprosjektet med støtte fra Bergen Sanitetforening.

en professor underviser om hjernen på scenen

Denne konferansen har både berørt og inspirert med gode samtaler og erfaringsdelinger fra frivillighetsfeltet, samt sang og musikk fra Benny Borg Trio - og en spennende forelesning om musikkens påvirkning på hjernen av nevrolog og musikkprofessor Geir Olve Skeie. Vi gleder oss allerede til neste konferanse.

– Som en av deltakerne sa, det er lett å se seg blind på alle utfordringene i eldreomsorgen – men du verden så mye flott som foregår rundt omkring i landet, sier leder for avdeling Frivillighet og kultur ved Verdighetsenteret, Marion Rodgers Løseth.

Våre kurs og etterutdanninger

Frivillighet og kultur

Digitale Dagskurs

Frivillighetshåndboken

Ta kontakt om du ønsker fagdag, kurs eller kompetansepåfyll i din kommune.