Hvordan lykkes med endringsprosesser i eldreomsorgen?

Denne kronikken bygger på vår erfaring med implementering og etablering av etterutdanning i praktisk implementering. Den er støttet av samtaler med sykepleier Trine-Lise Dræge Steinskog, som nylig disputerte innen tematikken - samt intervju av to sykepleiere som har deltatt i kompetanseheving på Verdighetsenteret.

En systematisk tilnærming

Pling. Pling. Pling. Tre nye e-poster som handler om endring. Som fagansvarlig må jeg prioritere og beslutte hva som haster mest. Responsen blant kollegaer er heiarop ofte blandet med kommentarer som «vi har ikke tid» og «dette kan vi allerede». Spørsmålet er: Hvordan få til endring i en travel hverdag, ofte med motstand?

Å innføre ny praksis føles ofte som en motbakke. Hva skal prioriteres og hvilke verktøy fungerer? Erfaringer viser at beslutninger ofte baseres på ustrukturert informasjon, noe som fører til tilfeldigheter. Implementering krever mer enn internundervisning. Det krever en systematisk tilnærming.

To sykepleiere – Astrid Geitle og Jeanette Eikeland fra Straume bu- og omsorgssenter – deltok på en ny etterutdanning i praktisk implementering ved Verdighetsenteret. Deres erfaring er tydelig: Kompetanse og praktiske verktøy bidrar til trygghet og motivasjon inn i nye prosjekter. De understreker at en læringskultur som fremmer engasjement og samarbeid, gjør implementeringen enklere, gøyere og mer meningsfull.

Målrettet innsats gjør endring mulig

Trine-Lise Dræge Steinskogs doktorgradsarbeid i IMPAKT-studien (IMPlementation and Action for Knowledge Translation) understreker hvor viktig det er å prioritere, forankre og samordne innsats. Hennes forskning viser at hindringer oppstår på flere nivåer – individuelt, relasjonelt og organisatorisk – men at målrettet innsats gjør endring mulig.

Steinskog påpeker at mange helsearbeidere mangler erfaring med kunnskapsbasert praksis og systematisk implementering, delvis fordi dette først ble en del av sykepleierutdanningen i 2006. Likevel er det mulig å skape varige endringer gjennom strategisk oppfølging og fremhever viktigheten av å gjøre nye tiltak og endring relevant, tilpasset og anvendelig i praksis.

Læringskultur er avgjørende

Når vi etablerte etterutdanningen i praktisk implementering, var målet å gi fagansvarlige i kommunehelsetjenesten konkrete verktøy og metoder for å drive endringsarbeid systematisk og bærekraftig. Verktøy som fiskebensanalyse, interessentanalyser og PDSA-sykluser har vist seg å være effektive for å strukturere prosesser og skape refleksjon.

Å bygge en læringskultur er avgjørende. Ved å skape fellesskap rundt implementeringsarbeidet opplever ansatte økt motivasjon og en felles forståelse av målsettingene. En kultur som fremmer engasjement og inkludering styrker både trivsel og samarbeidet på tvers av avdelinger. Dette viste også forskningen til Steinskog. De som deltok i hennes studie, var takknemlige for tilliten og utfordringene de fikk – som til syvende og sist gjorde jobben deres lettere. De ble også mer motivert av å ha et eierskap til endringsprosessene. Inkludering og samarbeid er helt avgjørende.

Det handler om mennesker

For å lykkes med endringer må ansatte på alle nivåer inkluderes og få tilgang til praktiske verktøy. Engasjerte ambassadører kan være nøkkelen til å forankre tiltak lokalt. Ved å satse på kompetanse og implementeringsprosesser tetter vi gapet mellom kunnskap og praksis og skaper helsetjenester som ivaretar både pasienter og pårørende.

På lang sikt tror vi også at denne måten å jobbe systematisk med kompetanseheving og endringsvilje på vil spare penger. Ikke minst får sykepleierne faglig påfyll, føler seg inkludert og får en ny trygghet og profesjonalitet i sin arbeidssituasjon. Kunnskap og kompetanse er viktig for å løfte og bevare helsepersonell i sitt yrke, samtidig som det vil bedre omdømmet.

Implementering handler om mer enn teknikker. Det handler om mennesker, fellesskap og ledelse. Med en systematisk tilnærming og økt kompetanse kan vi møte utfordringene i eldreomsorgen og sikre varige forbedringer.