Kjersti underviser om hjerneslag. Så ble moren Jorunn rammet.

Før jeg gikk på ferie i sommer, oppdaterte jeg Verdighetsenteret sin undervisning om hjerneslag. Det skulle vise seg å bli mer aktuelt enn jeg kunne tenkt – for på slutten av ferien fikk min mor hjerneslag med utfall på høyre side og språk.

Kjersti Martin sitt innlegg ble først publisert i Sykepleien.

Hvert år rammes rundt 10.000 i Norge med hjerneslag. Dette får store konsekvenser for samfunnet, for pårørende og ikke minst er det en tragedie for dem som rammes.

Hjerne og tid
Tid er hjerne! Det er klinisk umulig å skille hjerneinfarkt og hjerneblødning. Til det trengs det en bildeundersøkelse. Er det hjerneinfarkt må blodproppoppløsende medisin gis innen få timer. Debutalderen for hjerneslag er rundt 75 år i Norge.

Hjerneblødning
Ambulansepersonellet var profesjonelle til fingertuppene da de kom til mor. På akuttmottaket sto de klare og gjorde sine undersøkelser. Det viste seg at det var hjerneblødning – og det var behov for å få et skyhøyt blodtrykk ned. Operasjon var uaktuelt. Blødningene dypt i hjernen måtte kroppen ta seg av. Komplikasjoner som oppstår i kjølvannet av blødningene avhjelpes av helsepersonellet på beste måte. Igjen er forebygging best. Det ble noen komplikasjoner. Det tok derfor noe lengre tid før overflytting til rehabiliteringsavdelingen i spesialisthelsetjenesten. Som datter med fagkunnskap, tyvstartet jeg, og bidro etter alle kunstens regler med tidlig rehabilitering på min tilmålte besøkstid.

Gråt da naboer spurte
Det har vært tunge dager for både henne og for oss som står rundt. Når gode venner og omsorgsfulle naboer har spurt meg hvordan det går, har jeg begynt å gråte. Jeg har til og med hulket på en tidligere kollega sin hvitkledde skulder til det ikke var mer maskara igjen.

Men mor har sitt lune, tålmodige vesen intakt. Det smitter på meg. Hun bærer sin tragedie på en beundringsverdig måte.

Kyndige hender og fagkunnskap
Det gikk bra. Min mor er ved hjelp av hjertevarme, kyndige hender og fagkunnskapen, igjen på beina. Hun mestrer flere hverdagslige aktiviteter som å stelle seg selv, kle på seg selv og å spise selv. Sammen med det tverrfaglige teamet hun har hatt rundt seg har hun øvd på å koke kaffe og tilberede enkel mat. Hun har gått i trapper for å bygge styrke og balanse. Det som øyet ser, er igjen blitt normalt. Hun ser igjen ut som seg selv. Hun vet hun har vært heldig. Hun vet hun har fått kyndig hjelp.

Flyttet til kommunal rehabilitering
Nå er min mor overflyttet til kommunal rehabilitering. «Lyst og fint», sa mor. Hjertevarmen stråler, og blikkene til hjelperne er gode fremdeles. «Vi er færre på jobb her enn det du er blitt vant med fra spesialisthelsetjenesten» sa en vennlig stemme. I tillegg blir det mer egentreningsprogram og færre faste treningstimer per uke. Det blir mindre tid sammen med fysioterapeuten og ergoterapeuten. Ventelisten til logoped er lang.

Tretthet og utmattelse
De usynlige utfallene er nettopp usynlige, ja inntil en viss grad er de skjulte. Hjerneslag i seg selv fører til tretthet og utmattelse – også kalt fatigue.

Klassiske kognitive symptomer er apraksi, afasi, neglekt, rom-retningsvansker og eksekutive problemer. Min mor merker at hjernen svikter henne. Hjernen er stjernen, men nå strever den med å hente ut informasjon og å lagre ny informasjon. Apraksi er når gjenstander som tidligere var kjente fremstår som fullstendig fremmed. Afasi er vansker i forbindelse med et skadet språksenter. Neglekt er ignorering av affisert side. Eksekutive problemer er vansker med å ta avgjørelser.

Helsefagarbeidere og sykepleiere er multikunstnere
Det er enda håp om ytterligere bedring for min mor, tenker jeg. Litteraturen og forskningen ymter frempå at bedringskurven kan flate ut noen måneder etter hjerneslaget. Egeninnsats skal det ikke stå på, men min mor, jeg eller andre rundt henne, vil aldri kunne erstatte tilstedeværelsen av en logoped, en ergoterapeut, en fysioterapeut eller en nevropsykolog. Helsefagarbeidere og sykepleiere er multikunstnere. På ettermiddager, kvelder og i helger er de alle mulige yrkesgrupper.

De som er nærmest mor nå, gjør så godt de kan med det de har tilgjengelig av tid og hender. Men de har mindre tid og de er færre hender. «Det skulle vært motsatt», sa en bekjent. «De slagrammede skulle fått mer eller i alle fall like mye, for å fortsette den gode progresjonen».

Prioriteringer
Vi forholder oss til virkeligheten. Samfunnet må prioritere. Det blir en vanskelig jobb fremover. Hun vil bli avhengig av offentlig hjelp og forhåpentligvis stifte bekjentskaper med frivilligheten i samfunnet. Gode nettverk enten de er fra de nærmeste, fra det offentlige eller fra frivilligheten, er viktige for god livskvalitet, for det er det livet handler om.

Det har vært spesielt å gå fra å undervise om hjerneslag til å bli pårørende selv. Men i lys av det jeg vet som helsepersonell; Kunnskap er makt og tid er hjerne.

Det gjelder de første timene etter hjerneslag-debut og det gjelder også i rehabiliteringsfasen i kommunehelsetjenesten på institusjon, og forhåpentligvis for min mor, senere i hjemmet.

Derfor er kunnskap så viktig – både for befolkningen generelt, pårørende og helsepersonell.

Fem tips om hjerneslag til helsepersonell:

1. Tid er hjerne! Ring 113 for transport til sykehus slik at hjerneslaget kan begrenses.
2. Vit at hjerneslag lager lite dramatikk rundt seg – og at det oftest ikke gjør vondt.
3. Se den slagrammede og den eldre, så styrker du mestringsfølelsen.
4. Vær en pådriver for rehabilitering av hjerneslaget i alle faser.
5. Akuttmedisin + Geriatri = Sant. De to fagfeltene må ha kunnskap om hverandre.

Fem tips til pårørende til personer med hjerneslag:

1. Vær åpen om utfordringene du står i.
2. Be om hjelp, søk støtte der du kan og kontakt fagfolk ved behov.
3. Lag deg fast rammer, slik at behovet for søvn og ernæring ivaretas.
4. Finn glede i små ting og unn deg gode stunder.
5. Vær tålmodig og ta den tiden du trenger på å delta i samfunnet igjen – utover det å være en pårørende med dens gleder og byrder.