Lene er helsefrivillig og bare elsker det!
– Å være frivillig i eldreomsorgen er bare så givende og positivt. De dager jeg har vært på Domkirkehjemmet er de beste dagene.
Du får raskt øye på Lene Ravnøy, der hun kommer sprudlende ned trappen i fargerike klær, med sin blomstrete sommerhatt og gule appelsiner dinglende i ørene. Hun utstråler en energi og livsglede som smitter over på alle hun møter.
– Heldige er vi som har Lene som besøksvenn og frivillig her på Domkirkehjemmet. Hun lyser opp med sitt gode vesen og artige påfunn, forteller frivillighetskoordinator Anette Ravnøy.
– Vi er minst like heldige, som har en koordinator som Anette, repliserer Lene. Her på Domkirkehjemmet har vi frivillige det helt fantastisk. Oppfølgingen er upåklagelig helt fra start, og vi blir inkludert og får utfolde oss slik at vi trives. Alle har vi ulike interesser og personligheter, men Anette matcher oss med rett beboer og kobler oss til prosjekter som vi selv kan være med å utforme. Jeg synes bare det er positivt å være frivillig her, sier Lene med et stort smil.
Å være frivillig beriker livet
Lene ønsker å inspirere flere til å bli frivillig i eldreomsorgen, slik som henne – fordi det gir så mye glede og mening tilbake.
– Mitt bidrag som frivillig gir meg så mye glede og får meg til å reflektere over hva som virkelig betyr noe i livet.
– Å være frivillig gir meg masse energi. Jeg har alltid hatt et hjerte for de svakeste og mest sårbare i samfunnet. Jeg må samtidig understreke hvor mye det beriker mitt eget liv – å gi omsorg og tid for andre. Ikke bare er det bra for min fysiske og mentale helse, jeg får også bruke mine evner til å skape noe fint, sier Lene engasjert.
Baren, som Lene har laget klar på en gammel hvit sykkel oppe i takhagen, gjenspeiler litt av dette. For da Lene jobbet i Fjordline, før hun ble logistikk operatør, stod hun nettopp – i baren. Dermed tar hun erfaringen derfra med seg inn på Domkirkehjemmet og mikser de deiligste fruktdrinker du kan tenke deg. Til stor glede for alle som får smake.
Akkurat denne dagen, feires den første vårdagen med både drinker, suppe og påfølgende dans til musikken på pop-anlegget. Stemningen er høy, både blant beboerne, de ansatte og ikke minst de frivillige.
– Vi har det veldig kjekt sammen. Alle gleder seg til å komme inn på en aktivitet med de eldre her på Domkirkehjemmet, sier Grethe.
Frivillighet forebygger ensomhet
Lene stemmer i «Que sera sera» med de eldre. Hun gjentar dette at du som frivillig også får oppleve et fellesskap med andre, som igjen kan skape nye vennskap og relasjoner.
– Tenk om flere ensomme mennesker kunne bli med som frivillig her på Domkirkehjemmet. Dette er jo bare vinn-vinn, mener hun.
Lene jobber offshore og har dermed en turnus som gjør at hun har flere uker hjemme etter noen ukers jobbing på plattformen.
– Jeg liker godt turnusordningen. Den gir meg mye frihet og tid som jeg blant annet kan bruke her med de eldre.
Dette er noe hun mener er viktig, at en må tilpasse aktivitet og samarbeid etter den frivilliges hverdag og behov.
God inkludering er viktig
– Forventer en for mye av de frivillige, da kan du risikere å miste dem. En frivillig er ikke en ansatt – men et menneske som gir av sin egen fritid. Dette er viktig å huske. Samfunnet trenger frivillig innsats, men da må en sørge for at de frivillige føler seg inkludert og at de får bruke av seg selv og sin kreativitet, slik som vi får her i vårt fellesskap, sier Lene.
En av beboerne på Domkirkehjemmet er takknemlig for å ha Lene som sin besøksvenn. Da tar de seg ofte en tur ut på byen, på kafé eller for å besøke tidligere kollegaer i Bergen Brannvesen.
– Vi har det veldig kjekt sammen. Vi er en god match, smiler Lene, som tror alle har behov for sosiale relasjoner og samhold så lenge vi lever.
– Alle trenger å bli sett og inkludert i et fellesskap, og jeg blir rørt av måten hans tidligere arbeidsgiver tar imot ham.
Jeg tenker også på alle eldre som bor hjemme og er ensomme. Behovet for besøksvenner og spisevenner er nok enda større der, tror hun.
Alle kan gjøre noe
Lene minner om at alle kan gjøre noe, enten for en nabo eller andre bekjente. Og at vi i større grad må leve mer som et fellesskap der alle hjelper hverandre.
– Mitt bidrag som frivillig gir meg så mye glede og får meg til å reflektere over hva som virkelig betyr noe i livet. Et lite smil og en klem kan bety alt noen ganger.
– Har jeg en tung dag – så blir jeg faktisk glad av å være her. Derfor har jeg så lyst å inspirere flere til å gi litt av sin tid til frivillig arbeid blant de eldre, enten det er på sykehjem eller i hjemmetjenesten.
Etter noen timer her, enten som besøksvenn eller med ulike aktiviteter, så kjennes det så godt. Jeg glemmer mine egne problemer, som ofte er bagateller. Frivilligheten beriker virkelig livet mitt, sier Lene.