Verdensdagen for lindrende behandling: En hyllest til dedikerte helsearbeidere

Mange forbinder gjerne ordet palliasjon med livets siste timer og dager, og begrepene "lindrende behandling" og "palliasjon" blir ofte brukt om hverandre.

I helsetjenesten beskriver det et fagområde hvor hovedfokuset er lindring og best mulig livskvalitet for pasienter og deres pårørende i hele forløpet av livstruende sykdom.  Palliasjon bør derfor betraktes i et lengre perspektiv, og ikke begrenses til kun de siste ukene og timene av en persons liv.

Palliasjon til eldre

Mange eldre mennesker lever i dag med kroniske sykdommer, som for eksempel demens. Så lenge det ikke finnes en kur for slike tilstander, er lindring av symptomer en avgjørende del av omsorgen gjennom hele sykdomsforløpet. Palliasjon har tradisjonelt vært forbundet med dødelig kreftsykdom og relativt unge pasienter, men flertallet av de som dør er gamle og andelen gamle i befolkningen stiger. Over 50% av alle dødsfall i Norge skjer på sykehjem eller tilsvarende (Kjellstadli, et.al, 2018).

Palliasjon handler ikke bare om å redusere pasientens fysiske smerte og andre ubehagelige symptomer, men også en helhetlig tilnærming med tiltak rettet mot psykiske, sosiale og åndelige/eksistensielle behov.

Etterutdanningen Palliativ eldreomsorg har sitt utgangspunkt i hospicefilosofien og Verdens helseorganisasjon sin definisjon på palliasjon:
«Palliasjon er aktiv behandling, pleie og omsorg for pasienter med inkurabel sykdom og kort forventet levetid. Lindring av pasientens fysiske smerter og andre plagsomme symptomer står sentralt, sammen med tiltak rettet mot psykiske, sosiale og åndelige/eksistensielle problemer. Målet med all behandling, pleie og omsorg er best mulig livskvalitet for pasienten og de pårørende. Palliativ behandling og omsorg verken fremskynder døden eller forlenger selve dødsprosessen, men ser på døden som en del av livet»

Om du vil lese mer om lindrende behandling til personer med demens, se retningslinjer fra Helsedirektoratet.